søndag 28. november 2010

Fantastiske Åsleik og Aylar

Åsleik Engmark har danset seg inn i mange hjerter denne høsten. At humorkongen også skulle bli en dansekonge var det vel ikke mange som trodde på forhånd, men det har han altså blitt som vinner av "Skal vi danse". Med en fantastisk dansende versjon av Charlie Chaplin i finalen sikret han seg seieren sammen med Nadya Khamitskaya.

Aylar Lie havnet på andreplass sammen med sin dansepartner Egor Filipenko. Også hun har nok overrasket mange med sin deltakelse i "Skal vi danse". Et tidligere frynsete rykte - for å si det pent - har gradvis blitt lappet sammen og gitt Aylar sjansen til en ny start.

Jeg blir imponert av å se hvordan mennesker uten dansebakgrunn klarer å bli så dyktige på så kort tid. Hardt arbeid og en dose talent ligger bak, tipper jeg.

Det er godt å se hvordan et menneskeliv kan ta en ny retning på grunn av noe så enkelt som et tv-program. Den nye retningen kan være et blaff som er glemt om en måned, eller det kan være en varig endring som gir motivasjon til å utforske sitt nye image videre.

Åsleik og Aylar får meg til å tenke at vi alle har en mulighet til å velge en ny retning i livet om vi ønsker det rett og slett ved å prøve noe nytt. Det kan være en ny hobby, et nytt yrke eller en helt ny måte å se livet på. Livet er hva vi gjør det til selv, og det er aldri for sent å styre inn på den veien vi ønsker å gå. Samtidig er det ingen skam å snu, enten man er en Severin Suveren på skitur på påskefjellet, eller om man er hvermansen som synes livet ikke går helt den veien man skulle ønsket. Det er lov å ombestemme seg enten det er det gamle eller det nye som ikke ble helt det man hadde tenkt.

Gratulerer til Åsleik med seieren i "Skal vi danse", og lykke til videre til Aylar.

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.




tirsdag 2. november 2010

Latterlig gjensyn

Bård Tufte Johansen og Harald Eia er nærmest for nasjonalskatter å regne, om vi legger godsida til. Jeg har ledd av dem i årevis, helt siden midten av 90-tallet da vi ble introdusert for disse typene i Lille Lørdag. Nå er de klare med nytt program, og det er bare å benke seg foran TV'n med oppvarmede magemuskler.

For å hjelpe til med oppvarmingen har jeg funnet fram noen klipp fra deres latterlige TV-historie.

- Sammen med Atle Antonsen satte de fokus på et viktig samfunnsspørsmål, nemlig hvordan dansker egentlig klarer å kommunisere med hverandre.

- Drømmer man om å vinne millioner i Lotto så gjør man nok lurt i å styre unna Joker Nord.

- Med Bjørn Sundquist på laget ble det dramatikk og spenning i en uvanlig politiserie.

Har du noen latterlige minner om Harald og Bård du vil dele? Legg gjerne inn en link i kommentarfeltet.

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.

søndag 24. oktober 2010

Støtt TV-aksjonen 2010

Etter et opphold er framsnakkbloggen nå tilbake på banen. I dag går TV-aksjonen 2010 av stabelen på NRK, og årets innsamling går til Flyktninghjelpen.

Jeg vil framsnakke alle som gjør en innsats for aksjonen. Bøssebærere, artister, programledere, politikere, komikere og andre jeg måtte ha glemt. Mest av alt framsnakker jeg dere som gir så det svir. Men husk at hvor mye som svir er individuelt. Sliter du med økonomien så kan de to kronestykkene nederst i veska svi nok. Gi så det svir er egentlig det samme som å gi etter evne. Alle monner drar, så ta godt imot bøssebærerne som kommer på døra i dag. Er du helt uten evne til å bidra, så kanskje du kan snakke godt om TV-aksjonen sånn at andre får ønske om å bidra.

Takk til alle som bidrar aktivt for å hjelpe dem som er mindre heldige enn oss selv, enten det er via penger eller annen innsats.

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.

tirsdag 12. oktober 2010

Det snør, det snør...

Kong Vinter har ankommet Norge. Det er foreløpig for tidlig å si om han er kommet for å bli, eller om han vingler litt før han slår seg til ro, men akkurat nå er han i hvertfall her. Hurra!

For å være helt fullstendig ærlig, så sliter jeg litt med den lange, kalde og mørke vinteren her nord. Men sånt blir man jo bare nedfor av å tenke på, så jeg velger en ny taktikk: Jeg hyller vinteren!

Det er på tide å få på vinterdekkene, finne fram snøskrape og -kost, dukke innerst inn i skapet eller boden på jakt etter varme klær og sko. Fordelene med det? Jo, man får trim når man skifter dekk, vi får kanskje ryddet i skap og boder på leting etter vinterutstyr, og det er jo ganske koselig å pakke seg inn i myke, varme plagg.

Etterhvert som mørket siger på tidligere og tidligere for hver dag, samtidig som trærne mister sine fargerike blader, så gjør jo snøen det lysere og triveligere ute. Det er så koselig å rusle tur i tørr snø mens store snøfiller daler ned.

Dessuten er det jo snart advent! Da finner vi fram adventspynt og -lys. Hjemmene våre fylles av deilige dufter av julebakst og vi skriver julekort og pakker inn julegaver til lyden av Julekveldsvisa i bakgrunnen. Vi koser oss med pepperkaker, julemarsipan og varm kakao med krem. Kan det bli koseligere?

Imens lager barna snømenn og engler i snøen, har vennskapelige snøballkriger og bygger snøborger.

Vinteren er jo egentlig ganske fin, når man tenker nøyere over det. Tenk så heldige vi er som bor i et vidunderlig vinterland.

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.


Neste års ESC går i Düsseldorf

Søte og sjarmerende Lena vant overlegent i Norge i mai i år. Fengende "Satellite" fikk Telenor Arena til å koke. Og da poengene var delt ut var det klart at Tyskland skulle arrangere neste års finale i Eurovision Song Contest (ESC).

Nå er det bestemt at finalen holdes i Esprit Arena i Düsseldorf lørdag 14. mai.

Så da er det bare å glede seg til neste års versjon av programmet vi elsker å hate. Personlig elsker jeg det langt mer enn jeg hater det!

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.




PS: Bloggen er nå registrert på Bloggurat.

søndag 10. oktober 2010

John Lennon ville vært 70 år

Det er snart 30 år siden John Lennon ble skutt og drept på åpen gate. Han er likevel langt fra glemt. I går skulle han fylt 70 år, og det ble feiret over hele verden.

Lennons enke Yoko Ono holdt konsert i Reykjavik, og Beatles-trommis Ringo Starr var med på laget. Det samme var Yoko og Johns sønn, Sean Ono Lennon, som også hadde bursdag i går og fylte 35 år.

John Lennon og Yoko Ono ønsket fred i verden. Noe sier meg at Lennon ville ha omfavnet ordet framsnakk, om man hadde en engelsk versjon av det. Finnes det forresten et engelsk ord som dekker framsnakking?

Takk til John Lennon for å ha gitt oss vakker musikk pent pakket inn i et budskap om fred. Og takk til Yoko Ono, Ringo Starr, Sean Ono Lennon og andre som holder John Lennons minne varmt.

Give peace a chance
Imagine
Happy Christmas (War Is Over)

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.

Drillofeber i Norge

Drillo skaper feber i Norge. Drillogata er foreslått i Oslo for å hylle vår eksepsjonelle landslagstrener. Der skulle jeg gjerne bodd. Det hadde vært litt kult å bo i Drillogata 10-0 eller Drillogata 3-1.  Litt forvirrende kanskje, men kreativt!

Jeg synes Drillogata er et godt forslag!

La oss fabulerer litt videre om hvordan vi kan hedre Drillo. Drillostøvler må selvsagt selges i butikkene. Og Drillo kunne gitt ut sitt eget geografileksikon. Men hvorfor stoppe i det små? Hva med byen Drillostad? TV-kanalen Drillo-TV? Statsminister Drillo? President Drillo?

Ok, jeg lar meg rive litt med her. Men Drillogata er fortsatt et godt forslag! Til og med utlendinger uten spesiell tilknytning til norsk fotball digger Drillo.

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.

fredag 8. oktober 2010

Drillo gjorde det igjen!

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Drillo har jeg sansen for!

Norge har i kveld vunnet sin tredje strake seier i EM-kvalifiseringen, med resultatet Kypros-Norge 1-2. Vi har nå ni poeng av ni mulige, noe som føles rart for flere enn meg. Veien mot EM ser plutselig veldig lys ut, og jeg tror sannelig jeg skal se på neste landskamp. I dag måtte landslaget vike for Nytt på Nytt og Skavlan. Tilgi meg, Drillos!

Og så mimrer vi litt, humrer litt og stemmer i: Vi gir alt, alt for Norge, ofrer alt om vi må. Vi er røde, hvite, blå, hele kampen ut skal vi stå på for Norge, vårt fedrelaaaaaand!

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.

Et modig valg

Den kinesiske menneskerettsforkjemperen Liu Xiaobo får Nobels fredspris.

- Han har vært en sterk talsmann for at grunnleggende menneskerettigheter skal gjelde også i Kina, sa leder Torbjørn Jagland i Nobelkomiteen da han annonserte vinneren, ifølge VG Nett.

VG Nett skriver videre at Xiaobo lenge var kjent som en frittalende kritiker av Kinas kommunistiske parti og var aktiv i protestene på Den himmelske freds plass i 1989, noe som førte til at han ble fengslet to år senere. På 90-tallet ble han igjen fengslet for sine politiske aktiviteter i demokratibevegelsen. Senest i 2008 fikk han problemer med kinesiske myndigheter igjen da han undertegnet et politisk manifest om økt demokrati i Kina.

Nobelkomiteens valg har som ventet forårsaket sterke reaksjoner i Kina, men heller ikke i Norge er fredsprisvalget bare velkomment. Likevel står Jagland og resten av Nobelkomiteen med rak rygg og er trygge på sitt valg. Man kan ikke gjøre alle fornøyde, og man kan ikke la seg skremme av at de store og sterke er uenige.

Jeg støtter komiteens modige valg, og det samme gjør blant annet Barack Obama, Jens Stoltenberg og selvsagt prisvinnerens kone, Liu Xia. Hva prisvinneren selv mener må vi komme tilbake til senere, for han sitter fengslet i Kina og har ennå ikke fått uttalt seg til pressen.

Nok en gang har Nobelkomiteen skapt debatt og satt fokus på menneskerettigheter og på den måten også fokus på fred. For uten å følge menneskerettighetene er det vanskelig å oppnå demokrati og frihet, og uten demokrati og frihet er det vanskelig å oppnå fred.

Gratulerer til Liu Xiaobo, og gratulerer til Nobelkomiteen, som våger å gjøre omdiskuterte valg.


Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.



onsdag 6. oktober 2010

Stjernene støtter homofile

Selv om vi i dag lever i 2010 er det fortsatt mange som mobbes for sin seksuelle legning, både i Norge og ellers i verden. I USA har det nylig vært en rekke selvmord blant unge homofile som ikke har orket å leve lenger.

Nå engasjerer stjernene seg for å snu denne utviklingen og gi homofile støtte og håp om at ting vil bli bedre.

Det finnes en hjelpetelefon for homofil ungdom som kalles The Trevor Project, og det er disse som har fått stjernene med på å lage reklamefilm som ledd i kampanjen "It gets better".

Stjerner som Anne Hathaway, Kristin Cavallari, Daniel Radcliffe og Jenny McCarthy stiller opp for prosjektet.

I tillegg har bloggeren Perez Hilton satt i gang en kampanje der han får kjendiser til å sende inn videosnutter med samme budskap: It gets better!

- Vi har et ansvar for å være bedre mot hverandre, og akseptere hverandre uanvhengig av legning, kjønn, hudfarge og religiøs tilhørighet. Vi må stå opp for de som blir mobbet, sier «Harry Potter»-skuespiller Daniel Radcliffe i sin video, ifølge VG Nett.

Vi trenger virkelig at stjerner går foran på denne måten for å vise at homofile ikke trenger å skamme seg over sin legning. Jo mer vi snakker om det, jo mer akseptert blir det forhåpentligvis. Og siden man vet at ungdommer ofte hører mer på stjerner enn på f.eks. foreldre og lærere, så gjør disse stjernene en veldig viktig jobb.

Jeg krysser fingre for at de når fram til i hvertfall noen, og at unge homofile i større grad kan tørre å være seg selv på sikt.

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.

Modige og åpne foreldre

Hanne Samseth og Ole Erik Samseth i Oslo har to små sønner. Andreas er fire år og Marius er ett år. Foreldre & Barn har fulgt familien hele det første leveåret til Marius, og vi kan lese historien deres på Dagbladet.no.

Marius ble født med leppe- og ganespalting, og foreldrene forteller åpent om frykt, tanker, gleder og sorger fra før gutten ble født.

Det første leveåret til Marius har vært et år med tre operasjoner, mange bekymringer og tårer. Men for den vesle familien har hovedfokuset vært på gleden over å få en ny sønn og lillebror til Andreas.

Det er flott og modig gjort av Hanne og Ole Erik å la oss ta del i deres historie. Foreldrene er åpne og ærlige om bekymringer og frykt de følte før Marius ble født. Andre foreldre som opplever det samme som dem kan finne både kunnskap og trøst ved å lese dette. Det samme kan de som har barn eller voksne med leppe-/ganespalte i sin nære krets gjøre. Ofte er det en trøst bare å vite at man ikke er den eneste som opplever akkurat dette.

I tillegg er det bra for oss som ikke er så veldig kjent med leppe- og ganespalting å lære mer, sånn at vi kan møte dem som har dette med mer toleranse og forståelse.

De som vil lese mer og denne tilstanden kan gå inn på leppe- ganespalteforeningen i Norge.

Lykke til videre, Marius, Andreas, Hanne og Ole Erik!

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.


18-åring med fotballsuksess

Markus Henriksen er 18 år og spiller fotball. Han ser ut til å ligge i startgropa for en strålende karriere. Gutten spiller for Rosenborg og har nå blitt tatt inn i landslagsvarmen. Han har kommet som lyn fra klar himmel.

- I fjor vår hadde ingen peiling på hvem Markus Henriksen var. Nå vet alle det. Han har han hatt en sensasjonell fremgang vi aldri har sett maken til i Norge, og jeg mener derfor han er tidenes komet i norsk fotball, sier Arne Scheie til VG Nett.
Og Markus er verken kjepphøy eller flåsete. Han har i ung alder lært seg å takle pressen på en gjennomtenkt, vennlig og ydmyk måte. Han framstår som moden og reflektert.
- Det var hyggelige ord fra Scheie. Så får jeg bare håpe at jeg kan holde nivået oppe, sier Henriksen til VG Nett.

Markus forteller at han har opplevd 2010-sesongen som surrealistisk, og sier videre at:

- For ett år siden håpet jeg å få noen innhopp og kanskje en start i eliteserien 2010. Men så endret alt seg da jeg fikk tillit av trener Erik Hamrén. Da jeg først fikk tilliten, tok jeg vare på den. Jeg må bare takke Hamrén for det.
Han virker som en reflektert og moden gutt som vet å ta vare på mulighetene når de dukker opp. Jeg kan ingenting om fotball, men for meg ser det ut som han har det som trengs for å lykkes. For i fotball som i alt annet er talent og et reflektert forhold til seg selv og sine prestasjoner et godt grunnlag for videre suksess.

Lykke til videre, Markus Henriksen! Idretten trenger flere unge rollemodeller som deg.

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.

tirsdag 5. oktober 2010

Imponerende humør og pågangsmot

Det er nå to måneder siden 33 gruvearbeidere ble stengt inne 700 meter under bakken i Chile. 5. august raste gruven sammen, og mennene overlevde i tilfluktsrommet. I 17 dager var det uvisst om noen hadde overlevd, før man fikk boret seg ned til dem og fikk beskjed tilbake om at alle 33 var i god behold.

Nå har det altså gått to måneder, og tunnelen som graves ned til dem for å få dem ut blir videre og videre. De har etterhvert fått mat, drikke, klær, medisiner, kommunikasjonsutstyr og til og med senger fraktet ned. Gruvearbeiderne får se filmer for å få tida til å gå og holde motet oppe, og de vet at det jobbes intenst for å få dem opp.

Men likevel, det må være et mareritt å være fanget på den måten. De har ikke sett dagslys på to måneder, de lever på et avgrenset område i mørket, ingen får dusjet, de får ikke se sine kjære og de vet at om noen skulle bli alvorlig syke eller skadet så er det lite noen kan gjøre for å hjelpe. Og de vet at det er flere uker til de kan håpe på å få komme opp.

Edit: Nå viser det seg at de kanskje blir reddet opp mye tidligere enn fryktet. Kanskje om bare noen dager! Uansett er vel hver time der nede en time for mye.

Likevel får vi se bilder av smilende gruvearbeidere som sender positive hilsninger opp til dem som venter. Det er fantastisk at de klarer å holde motet oppe på den måten! Vi vet jo selvsagt ikke alt om hva som foregår der nede og om hvordan stemningen er når kameraene ikke filmer. Likevel er jeg imponert over disse 33 mennene som viser livsglede, positivitet og håp. For meg er dette helter, rett og slett ved at de holder ut og fortsatt har både smil og latter å by på.

Deres mange uker i mørke og isolasjon er kanskje noe å tenke på for oss nordboere som nå går den mørke årstiden i møte? Ingen i hele verden gleder seg vel mer til et glimt av sol enn 33 menn i Chile.

Redningstunnelen er ferdig!

Oppdatering 12. oktober: Nå er det bare timer igjen før gruvearbeiderne hentes opp.

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.

søndag 3. oktober 2010

Kjemper mot diskriminering

Det er mange menneskegrupper som blir diskriminerte. Hudfarge, religion, funksjonshemninger og seksuell legning kan ofte være grunnlag for diskriminering og stigmatisering. I samme gruppe kan man finne overvektige.

Det ønsker Jørgen Foss å bekjempe. Han er i en alder av 21 år leder i Landsforeningen for Overvektige, og bretter nå opp ermene i kampvilje.

Han forteller til VG Nett at overvektige har lavere lønn enn andre og at de sjeldnere blir ansatt i lederstillinger. Overvektige barn og unge mobbes på skolen, og mobbingen fortsetter ofte i arbeidslivet. Jørgen vil at overvektige skal kunne kreve likebehandling, og han vil ha flere overvektige ut i jobb.

Han beskriver en ond sirkel, der fordommer, stigmatisering og diskriminering gir dårlig selvbilde og tilbaketrukkethet, som igjen gjør det vanskeligere å mestre arbeidslivet.

- For alle mennesker er det grunnleggende viktig og en rett å bli behandlet som den personen du er, og ikke på grunnlag av utseendet eller kroppen din, sier 21-åringen, som også understreker viktigheten av å ha en jobb for å føle seg som en aktiv deltaker i samfunn og sosialt liv.
Jørgen har laget følgende ønskeliste:
  • Økt innsats mot mobbing og diskriminering av overvektige.
  • Mer forskning på årsaker til fedme, og på konsekvenser av overvektsrelatert mobbing i de viktige barneårene.
  • Økt satsing på forebygging av overvekt.
  • Mer forebygging i skolen.
  • Reklameforbud mot sukkerholdige varer.
  • Flere tilbud om livsstilsendringsprosjekter.
Jeg håper Jørgen får det som han vil. Det er bra at en som selv er overvektig - men likevel aktiv, engasjert og karrieremessig suksessfull - går i front og leder vei. Vi trenger mer fokus på overvekt på mange områder, både for å behandle overvekt og for å få overvektige til å føle seg inkludert i samfunnet.

Du gjør en god og viktig jobb, Jørgen. Masse lykke til!

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.

Gratulerer, Thor Hushovd!

Thor Hushovd er verdensmester i sykling. Bragden ble utført tidlig i morges i Australia.

- Det er vanskelig å forstå at jeg har blitt verdensmester. Dette er en stor drøm. Det er helt utrolig og jeg har nesten ikke ord, sa den nybakte verdensmesteren til VG Nett etter løpet.

Sykling er en av verdens største idretter og har dessverre vært dominert av dopingskandaler og negativitet de siste årene. I dag har vi fått en god nyhet som det er god grunn til å glede seg over.

Både Hushovd selv og treneren Atle Kvålsvoll var underveis i løpet i sterk tvil om at dette skulle gå bra. Men til slutt var det ingen tvil om at de kunne slippe jubelen løs.

- Dette er det største jeg har gjort. Uten sammenlikning. Det er mye større enn å vinne den grønne trøya, sier Hushovd til VG Nett.

Dagen etter bragden våknet han opp til fantastiske omtaler i australske aviser, noe jeg virkelig unner denne mannen. Beinhard jobbing over mange år har ført han dit han er i dag, og jeg håper vi får følge han i mange flere år.

Gratulerer! Du er med på å sette Norge på kartet på en positiv måte. Nyt din velfortjente seier!

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.

OL til Tromsø 2014

Nei, det ble ikke noe av vinter-OL til Tromsø, men istedet ble det sjakk-OL. Og DET er slett ikke verst det heller. Avgjørelsen kom lørdag morgen til jubel fra kulturminister Anniken Huitfeldt, Tromsø-ordfører Arild Hausberg og en rekke av sjakktoppene i Norge.

Og det er ikke småtteri å arranger et sjakk-OL, skal vi tro generalsekretær i sjakkforbundet, Dag Danielsen. Han sier til VG nett:
- Et OL er et enormt arrangement. Bare fotball-VM, med dets tilhørende kvalifisering, er større i antall deltakerland.

 Tromsø fikk 95 av 160 mulige stemmer. Det må vel kalles utklassing?
En stor takk til alle som har stått på for at Tromsø skulle få et plaster på såret for et vinter-OL som glapp.

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.


lørdag 2. oktober 2010

En skikkelig god nabo

Det er alltid koselig å ha en god nabo, men for noen er det ekstra godt.

En eldre kvinne i Oslo lå to døgn i badekaret uten å klare å komme seg opp. Hun ble kald og forkommen, og hun hørte at telefonen i stua ringte og at noen ringte på døra. Men hun fikk ikke gjort seg til kjenne.

Det var naboen som ringte på døra og prøvde å få kontakt. Naboen hadde nemlig registrert at avisene ikke ble hentet, og at det var lys på i leiligheta hele døgnet. Vedkommende ringte derfor til politiet og ytret sin bekymring for den eldre damen. Heldigvis.

Da politiet tok seg inn i leiligheten fant de den forkomne eldre kvinnen hjelpeløs i badekaret.

Det er godt å lese at det fortsatt finnes folk som bryr seg. Å "bry seg" har i mange sammenhenger blitt et negativt ladet ord som innebærer at man blander seg bort i ting man ikke har noe med. Men for kvinnen i badekaret var naboens engasjement kjærkomment. Kanskje reddet det livet hennes.

Jeg håper mine naboer også bryr seg. Og jeg skal bry meg om mine naboer.

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.

torsdag 30. september 2010

Dummer seg ut for vår skyld

Jeg må bare si at jeg alltid har hatt sansen for denne dama! Linn Skåber har en blanding av humor og varme som gjør at jeg blir fascinert av det meste hun gjør.

Det er noe herlig med mennesker som "dummer seg ut" for å få andre til å le. Man må jo ha en viss selvtillit for å våge det, samtidig som det er en fordel å være litt ydmyk og småflau oppi det hele for å framstå som menneskelig.

Jeg savner Linn Skåber i Nytt på nytt, men så får vi jo en stor dose av henne i  i serien «Hjerte til hjerte - Spelet» på torsdager. Flinke Linn!

Da er det bare å varme opp mage- og lattermuskler utover høsten, det kan trenges. Stå på, Linn. Hvis det er sant at en god latter forlenger livet, da gjør du en viktig jobb for norsk folkehelse!

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.


Lotterimillionær x2

Det er like herlig hver gang jeg hører om vanlige hardtarbeidende mennesker som får livet forandret pga en storpremie i Lotto eller annen type lotteri. Det må føles som rene mirakelet å oppleve noe sånt.

Ernest Pullen i USA vant seks millioner kroner på et lotteri i sommer. Han og kona Betsy kunne se fram til en tidlig pensjonisttilværelse uten økonomiske bekymringer. Flaks!

Men Ernest mistet ikke sansen for å prøve lykken av den grunn, så han satset igjen på et annet lotteri. Og sannelig vant mannen igjen, denne gangen 12 millioner kroner!

Jeg gleder meg stort på vegne av Ernest og Betsy, og håper de får nyte det livet pengene kan gi dem uten å også oppleve medaljens bakside som enkelte gjør.

Penger gjør oss ikke lykkelige, det er sant. Men penger kan absolutt være med på å hjelpe oss til å oppnå den livsstilen vi ønsker oss og gi oss færre bekymringer. Det kan forhåpentligvis Ernest og Betsy Pullen se fram til i mange gode år framover.

Ernest kan definitivt kalles heldig. Tro om han er i slekt med fetter Anton?


onsdag 29. september 2010

Pappapermen blir mer rettferdig

Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken er i ferd med å utjevne skjevhetene i fordelingen mellom mamma- og pappaperm. Det er fortsatt en lang vei å gå for at mødre og fedre skal behandles rettferdig, men alle fremskritt er positive og viser at vi er på riktig vei.

Nå skal flere fedre få rett til pappaperm. Fra 1. juli neste år kan også de fedre som har barn med en uføretrygdet kvinne få 12 ukers pappaperm. Dette er med på å øke fars rett til selvstendig opptjening av permisjon, og det er en gledelig nyhet.

Lysbakken har her tatt et viktig skritt i riktig retning. La oss håpe at dette inspirerer til mange flere skritt i samme retning. På den måten kommer man til slutt til målet.

Det er viktig for både barnet og foreldrene at de får en god tilknytning til hverandre så tidlig som mulig. Å være hjemme med babyen på heltid i en periode er godt for denne tilknytningen. Det er et gode for barnet som får mer tid med begge foreldrene i starten av livet, det er et gode for foreldrene som får tid med barnet sitt, og det er et gode for samfunnet som blir mer likestilt.

tirsdag 28. september 2010

"Rose" fra Titanic har gått bort

Jeg husker så godt da filmen Titanic kom i 1997. Jeg så filmen flere ganger, med et hjerte som brast og tårer som presset på for hver gang. Historien om Titanic har rørt noe ved meg siden jeg hørte om skipet som sank for første gang som barn. Filmen i -97 med Leonardo DiCaprio (Jack) og Kate Winslet (Rose som ung) i hovedrollene fanget meg.

Særlig satte jeg pris på rollen til gamle Rose, spilt av Gloria Stuart. Hun ga meg et nytt syn på hva slags tanker og følelser som kan skjule seg bak et rynkete fjes. At kroppen eldes og endrer utseende gjør ikke automatisk at personen bak forandrer seg. Som Rose hadde hun glimt i øyet og framsto som lidenskapelig, småfrekk og humoristisk.

Jeg glemmer aldri bildet av Rose som på slutten av filmen kaster et verdifullt diamantsmykke ned i havet der Titanic fant sin grav i 1912.

Gloria var 88 år gammel da hun ble nominert til Oscar for sin prestasjon i Titanic. En bragd ingen andre har klart å kopiere.

Gloria Stuart rakk å bli 100 år før hun døde 26. september. Et vakkert menneske på så mange måter. Hvil i fred.

På vei mot et friere syn på samliv?

Kjærlighet må vel være det beste livet har å by på. Den kommer i mange varianter, og jeg tenker på kjærlighet som et litt utvidet begrep. Mellom mann og kvinne, foreldre og barn, mellom bestevenner. Kjærlighet for fotballaget sitt eller hjembyen sin. Kjærlighet som varer livet ut, eller et lite blaff av kjærlighet som går i oppløsning før den har fått slå rot. Det kan være de dype sterke følelsene som river og sliter i et menneske, og det kan være den lette gode følelsen man føler for et tilfeldig medmenneske, bare fordi vi deler denne jordkloden en ørliten stund i evigheten. Kjærlighet kan være så mangt, og andres kjærlighet kan ikke veies og måles. Det er kun hver enkelt av oss som vet hva kjærligheten er for oss.

Jeg synes det er gledelig at det nå også ser ut til å bli stadig mer akseptert med kjærlighet mellom to kvinner eller to menn. For hvordan kan man vel se noe negativt i at verden får mer kjærlighet?

I dag ble det kjent at sexolog Kristin Spitznogle har falt for en kvinne, mens GP-eksperten Jostein Pedersen har falt for en mann. For meg to uventede nyheter som får meg til å smile.

Nå er det jo ikke sikkert at vi her snakker om livslang kjærlighet. Kanskje er det bare det blaffet jeg nevnte før eller kanskje mer varig. Uansett, kjærlighet i form av kjærlige følelser for et annet menneske er en god nyhet. Og at Kristin og Jostein står fram på denne måten kan kanskje hjelpe andre som ennå ikke har våget å røpe for omgivelsene sine at de ikke lever helt A4.

Takk, Jostein og Kristin, for at dere er åpne om deres kjærlighet.

mandag 27. september 2010

Einar Lunde takker for seg

Etter mer enn 40 år i NRK takker Einar Lunde for seg. Han har blitt et så kjent fjes på TV-skjermen at det nesten føles som om jeg kjenner han personlig. Det hadde på en måte ikke vært så rart om han satt i sofaen min og delte betraktniger over nyhetsbildet over en kopp kaffe.

Einar har jo vært hjemme i stua mi jevnlig siden jeg var barn. Om enn ikke i egen person.

Det kommer til å oppstå et tomrom etter denne mannen. Han er et av få bindeledd tilbake til den tida da ingen hadde andre kanaler enn NRK, og alle hadde sett det samme på TV dagen før. Den gangen var TV mer enn bare et underholdende boks i stua, TV-en satte dagsorden på en helt annen måte enn i dag.

I dag blir det også stadig sjeldnere at man blir i samme jobb et helt arbeidsliv. Vi bytter arbeidsgivere, arbeidsområder og arbeidssted. Einar har vært så lenge i NRK at han har omtrent blitt en del av inventaret i de tusen hjem. Kommer noen av dagens unge journalister/programledere/nyhetsankere til å få samme institusjonelle status som han? Jeg tviler.

Nå skal Einar velfortjent roe ned og bruke mer tid på familien. Til VG Nett sier han:
- Jeg gleder meg til å få mer familietid. I helgene har jeg jobbet veldig mye, men nå blir det mer fri, og da håper jeg at vi får tid til å dra på flere turer og små reiser sammen. I sommer kjøpte vi også familiens hytte utenfor Sandefjord, så jeg håper vi får brukt mye tid der fremover, sier Lunde.

Roligere dager og tid med familien er en god prioritering for alle, og særlig når man har rukket å bli 67.

Takk, Einar, for god innsats i mange år. Du kommer til å bli savnet på skjermen.


søndag 26. september 2010

Statsministeren er lærevillig

Nå skal endelig statsminister Jens Stoltenberg til Hardanger for å snakke med ordførere og se området som er aktuelt for de såkalte monstermastene med egne øyne. Dette har mange ventet på lenge. Nå er heldigvis statsministeren på vei, og han er villig til å se og lære. Viljen til å lære, ta til seg ny kunnskap, er grunnleggende i politikken såvel som i livet ellers. Jeg håper at Stoltenberg kommer til å lære noe som gjør at han setter en stopper for anleggsarbeidet som er planlagt.

Det er nemlig fortsatt meningen at anleggsarbeidet på høyspentmastene skal begynne samtidig som man utreder sjøkabler som alternativ.

VG skriver at det ikke vil bli lagt fram nye forslag under besøket, men at Stoltenberg først og fremst vil snakke med de berørte, lytte til synspunkter og se de mye omtalte områdene med egne øyne.

Nå krysser jeg fingre for at dette er et oppriktig ønske om å lære noe nytt og revurdere tidligere vedtak, og ikke bare spill for galleriet. Og fordi honning ofte virker bedre enn eddik: Tommelen opp for statsministeren!







onsdag 22. september 2010

Takk til Bjørn som gir Reidun maleriet tilbake

Reidun Einvik måtte i august se på at hennes flotte veggmaleri på verandaen ble malt over med hvitt på grunn av borettslagets regler. Reidun tok det tungt, men så ringte Bjørn Andersen, salgsdirektør i Allkopi, med gode nyheter. På vg.no kunne man i dag lese at Bjørn ble opprørt over hvordan Reiduns maleri ble fjernet, og så bestemte seg for å ta saken i egne hender.

En 147x200 cm stor kopi av maleriet montert i aluminium skal nå monteres på Reiduns verandavegg. Maleriet skal tåle å stå ute i vær og vind.

Reidun er glad og rørt over det som skjer.

- Det er ubegripelig for meg, jeg hadde ikke trodd at så mange engasjerte seg, jeg trodde slik omsorg var død for lenge siden. Nå er jeg bare uendelig takknemlig, sier hun til vg.no.

Jeg er også rørt på Reiduns vegne. Hun er 79 år gammel og kommer seg ikke så mye ut som hun ønsker. Utsikten fra borettslagsleiligheta er ikke verdt å sammenlignes med det flotte naturmaleriet fra Valdres som hun hadde på veggen. Jeg unner henne virkelig å få lov til å nyte synet av litt fri natur på verandaen sin. Et glimt av natur i en verden av betong er sunt for hjerte og sjel.

Bjørn Andersen tjener sikkert noen reklamekroner på dette stuntet, men det er av mindre betydning. Det som er viktig er at Reidun har fått tilbake noe som var henne kjært, noe som var med på å gjøre hverdagen lysere. Samtidig har hun fått tilbake troen på at mennesker kan ha omsorg for fremmede i 2010 også. Og det har visst jeg også.

Du har gjort en god gjerning, Bjørn. Jeg håper Reidun får stor glede av maleriet på plass igjen, og la oss håpe borettslaget ikke lager nye regler om hva man kan ha hengende på veggene sine. Kanskje Reidun disker opp med vafler til deg også når du monterer bildet?



tirsdag 21. september 2010

Informasjon angående kommentarer og moderering

Dette innlegget framsnakker ikke noen, men er litt informasjon til leserne.

Jeg ønsker å holde denne bloggen i en positiv stemning der folk kan framsnakkes for stort og smått. Det vil alltid være noen som er uenige i mitt valg av framsnakkingsobjekt, naturlig nok. Noe jeg oppfatter som en hyggelig kosesak kan for andre være en provoserende politisk sak, og motsatt. Dette er helt naturlig og helt greit fordi vi er ulike mennesker med ulikt syn på livet. Det som blir litt vanskelig er når noen føler sterkt behov for å uttrykke sin motstand i akkurat denne bloggen, der jeg ber om at man sier noe hyggelig eller lar være.

Ikke misforstå. Jeg er ikke imot sterke meninger! Og jeg er absolutt for ytringsfrihet! Men det finnes nok av andre arenaer der man kan benytte seg av ytringsfriheten og gi uttrykk for sine sterke meninger.

Denne bloggen er ment å være en motvekt mot kritiske samfunnsbetraktninger og negative karakteristikker. Ikke fordi jeg mener dette er unødvendig eller uønsket, på ingen måte. Vi trenger kritiske blikk og heftig debatt. Bare ikke i akkurat denne bloggen. Siden kritikerne alltid står i kø (iblant er jeg en av kritikerne) for å få gitt uttrykk for sin harme, så føler jeg at vi trenger en og annen liten oase der kritikken er fraværende. De som framsnakkes her skal kunne føle seg trygge på at de her kun får ros og klapp på skuldra. Kritikk får mange av dem nok av alle mulige andre steder. Framsnakkbloggen har som målsetting å være et sted der du er garantert positive tilbakemeldinger dersom du blir framsnakket.

Mitt ønske om å gjøre bloggen til et trivelig lite fristed for kun framsnakking har vist seg vanskelig å gjennomføre. Det kommer til tider mange kommentarer som passer dårlig på min lille rosa sky. Sleivete kommentarer som er ren mobbing/drittslenging har jeg slettet med god samvittighet, men jeg har følt det vanskelig å slette kommentarer som diskuterer på en seriøs måte. Vi trenger jo som nevnt samfunnsdebatt, så jeg er absolutt 100% for at folk skal få gi uttrykk for sine meninger. Men så var det jo det med at denne bloggen ikke skulle brukes til kritikk da.

Etter mange runder i tenkeboksen har jeg kommet fram til følgende:

Heretter vil jeg moderere kommentarer sånn at kun de som framsnakker blir vist. Kommentarer som ikke framsnakker blir slettet. Dette handler i mine øyne ikke om meningssensur, men om stemningssensur. Her skal det være ei god stemning.

Hva er så ei god stemning da? Vel, det er et høyst subjektivt spørsmål, og her på denne bloggen er det min subjektive mening som teller. Jeg prøver så godt jeg kan å få til noe jeg synes er en god stemning. Jeg kan ikke gjøre alle fornøyd.

Jeg er villig til å gå langt for å forsvare den enkeltes rett til å mene akkurat hva de selv vil, uansett hvor uenig jeg måtte være angående selve temaet, men denne bloggen er ikke riktige stedet for den debatten. Dette er ikke en politisk blogg, selv om dagsaktuelle temaer tas opp og politikere og politiske aktivister også kan framsnakkes. Dette er en "koseblogg" uten navlebeskuing. Her skal det kosemoses og framsnakkes, og så kan vi ta samfunnsdebatten på en av de mange andre arenaene som er åpne for det.

Vær så snill, respekter at denne bloggen prøver å være en ørliten kritikkfri flekk på kartet.

Jeg ønsker dere alle en god dag videre, og oppfordrer alle til å framsnakke noen hver eneste dag!

mandag 20. september 2010

Denne 17-åringen kan lære oss noe

17-årige Felicia Margineanu brukte Facebook for å invitere til demonstrasjon mot Sverigedemokraterna og rasisme. Hun ble så overveldet av responsen at hun begynte å gråte da hun så tusenvis av demonstranter dukke opp på Sergels torg i Stockholm.

- Jeg prøver å skape litt positivitet, sier Felicia til dagbladet.no, og det klarer hun.

Tilsammen møtte 10.000 mennesker til demonstrasjon i Stockholm og Göteborg, mot rasisme og for et flerkulturelt samfunn.

Felicia er ennå bare et barn i lovens forstand, og likevel har hun klart å få til noe så stort. Hun ante ingenting om hvor stort dette kom til å bli da hun startet sin lille aksjon på Facebook. Det viser bare at vi alle kan gjøre en forskjell. Vi trenger ikke være verken rike, berømte eller ha et sterkt mannskap i ryggen for å få til noe som virkelig betyr noe.

Vi trenger heller ikke å arrangere demonstrasjoner for tusenvis av mennesker. Men vi kan lære noe av Felicia likevel. Nemlig å tørre å tro på at vi kan utrette noe, og tørre å ta det første lille steget som kan være starten på noe stort.



Store kvinner er også vakre

Jan Thomas er vel ikke akkurat kjent for å være raus overfor dem som ikke passer inn i skjønnhetsidealet, men denne gangen har han nok overrasket mange. Han sier at de fleste vet ikke hvor pene de faktisk er, og kommer med en forklaring på hvorfor store kvinner ikke alltid får vist seg fram fra sin beste side:

Klær i størrelser over 46 er rett og slett i for dårlig kvalitet, for dårlig utvalg og for dårlig design. Det finnes unntak, men som regel er det vanskelig for store kvinner å finne moteriktige klær som også sitter godt på kroppene deres.

Jan Thomas skal ha skryt for å si dette høyt. For som han sier: Selv om man ønsker å gå ned i vekt så skal man jo ikke trenge å gå rundt i stygge klær. Store kvinner har påpekt dette i åresvis uten å bli hørt. Kanskje finnes det en klesdesigner som hører på Jan Thomas?

Det er flott at man kan se det vakre også i det som går utenfor A4-boksen. Kvinner kommer i alle størrelser og fasonger, og de er alle flotte på sin måte.

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.


søndag 19. september 2010

En inspirerende bragd

Franske Philippe Croizon mistet armene og bena i en ulykke for mange år siden. Nå har han svømt over Den engelske kanal!

Sånt får en til å tenke litt, her man sitter med armer og ben intakt og likevel synes dørstokkmila er fryktelig lang. Mange av oss har lett for å se begrensninger istedet for muligheter. Vi klager over vondter og finner på unnskyldninger for å slippe det som er strevsomt.

Philippe tenker visst ikke sånn. Han har sett muligheter istedet for problemer. Hans bragd er inspirerende. Når han klarer å krysse Den engelske kanal så burde vi andre i det minste klare å krysse dørstokken.

Så i dag er oppfordringen: Ta på gode sko, kom deg ut og gå eller løp en tur enten det regner eller er solskinn der du bor. Ta med deg Philippe i tankene, og gled deg over alt livet kan by på.

fredag 17. september 2010

Helle er ulekker på en lekker måte

Helle Vaagland har fått tusenvis av mennesker til å gapskratte eller humre litt bak avisa. Med et ulekkert bilde av seg selv tar hun et oppgjør med kroppshysteriet på en lekker måte. Hun viser uredd hvordan ei gjennomsnittlig og normal dame kan se ut. Hun er et friskt pust i en verden der kun de perfekte ellers tør å vise fram kroppen sin.

Egentlig skulle vi alle - kvinner og menn - våget å gjøre som Helle. Da kunne vi kanskje en gang for alle fått slått fast at det sylslanke idealet ikke er det eneste som er vakkert. For selv om Helle gjør sitt for å virke ulekker på bildet, så ser man at hun er ei lekker dame, på en ikke helt uoppnåelig måte.

Mange blir sjokkerte eller føler avsky når de ser en kropp som ikke passer inn i idealmønsteret. Det er ikke fordi idealet er det eneste vakre, men fordi vi blir så hjernevasket av det vi ser i vår multimediehverdag at hvis man ikke rister seg selv ut av tåka så begynner man snart å tro på det som fortelles via bilder av damer: At damer må være sylfider med stram kropp for å være lekre.

Heldigvis har vi slike flotte damer som Helle som tør å vise at en damekropp er så mye mer enn sylfider. Helle er lekker, og hun får mange andre damer til å tørre å se seg selv som lekre selv om de ikke er hollywoodslanke. Kanskje flere kvinner tør å la maska falle og være stolte av den de er uavhengig av hvor langt unna idealet de er.

onsdag 15. september 2010

Alle skulle hatt en lillebror som kronprins Haakon

Prinsesse Märtha Louise har vært i hardt vær pga både engleskolen og hennes påståtte evne til å snakke med døde. Særlig det sistnevnte har hun fått mye kritikk for. Jeg skal ikke uttale meg om hennes evner som sådan, jeg er vel det man kan kalle en nysgjerrig skeptiker i slike saker. Men jeg forsvarer hennes rett til å leve sitt liv som det passer henne best så lenge hun ikke skader andre. Hva mer kan man egentlig forlange av et menneske? For ja, de kongelige er også mennesker, selv om mange liker å pålegge dem umenneskelige krav.

Kronprins Haakon snakket i dag på en ungdomskonferanse om respekt, og der nevnte han søsteren sin og framsnakking i samme åndedrag. "Hun er en ansvarsfull person som bryr seg om alle rundt seg. Jeg vil ikke gå i mer detaljer om det, fordi dere vet hva jeg snakker om", sa Haakon.

Tenk om vi alle hadde en sånn lillebror! En som tok deg i forsvar og sa pene ting om deg til hele verden. Haakon vet nok at han vil få mange - og langt fra bare positive - reaksjoner på framsnakkingen av Märtha. Han våget likevel. Han utsetter seg selv for kritikk for å støtte søsteren sin som han er glad i. Det synes jeg er modig og snilt gjort. Og det virker det som at Märtha også mener.

I dag oppfordrer jeg deg til å følge Haakons eksempel og framsnakke en bror, søster eller andre som står deg nær!

tirsdag 14. september 2010

Tøff tenåring går mot strømmen

Mange vil kalle det et mirakel at Trine Robertsen ikke ble alvorlig skadd da hun som syklist uten hjelm kræsjet med en bil. 14-åringen var på vei hjem fra skolen sammen med venninnene sine da ulykken skjedde. Som tenåringer flest hadde ingen av dem sykkelhjelm på seg. Trine ble skadd og måtte på sykehus, men hun kom fra det med små skader. Det kunne gått veldig mye verre.
Jeg kjenner verken Trine eller venninnene hennes, men jeg tipper at sykkelhjelm er veldig lite kult for dem i den alderen. Sånn er det i hvertfall med alle tenåringer jeg kjenner til. Image betyr mye.

Trine og venninnene har imidlertid lært av ulykken, og sier at de heretter alltid skal bruke hjelm. De håper også at andre ungdommer vil gjøre det samme.

Det står respekt av det å stå fram i avisa på denne måten som 14-åring. Det er fort gjort å dømme og si at det var dumt å sykle uten hjelm, og glemme at det særlig for ungdom kan være vanskelig å balansere mellom fornuft og behovet for å passe inn. Daglig ser jeg voksne som sykler uten hjelm, så ungdommene har kanskje ikke så mange gode forbilder å se opp til heller.

Takk, Trine, for at du våger å stå fram! Og takk for at du oppfordrer alle til å bruke hjelm. Jeg hiver meg med på lasset og sier: BRUK HJELM!



Hans Edgar reddet tre barn

Hans Edgar Furfjord gjorde en heltemodig innsats da han reddet tre små barn fra en brennende campingvogn. Historien er fryktelig trist og opprørende når Hans Edgar forteller hvordan han prøvde å finne barnas far, uten å lykkes. Det må være ubeskrivelig vondt å oppleve noe sånt, både for barna og deres redningsmann. Men midt i tragedien finnes også den enorme gleden ved at de tre barna ble berget.

Jeg håper Hans Edgar klarer å fokusere på den fantastiske bragden han utførte da han redde de små. Faren deres overlevde ikke, men jeg er overbevist om at han et eller annet sted er lykkelig for at barna får leve videre.

Hans Edgar viste et imponerende mot der mange av oss andre ville blitt paralysert. Jeg håper jeg en dag blir like modig som denne mannen.



torsdag 9. september 2010

Vil la barn vokse opp i røykfrie hjem

Helsedirektoratet ønsker å gi barn rett til å vokse opp i et røykfritt hjem. Det synes jeg er en glimrende måte å gi et tydelig signal til foreldre om å la barna slippe å være passive røykere. Det er nemlig stor forskjell på å innføre forbud mot røyking i private hjem og det å si noe om barns rettigheter. Politiet ville hatt litt av en jobb foran seg dersom de skulle oppsøkt norske hjem på jakt etter røykere. Dessuten må voksne mennesker få gjøre hva de vil med eget liv og helse.

Ved å heller vinkle det mot at barn har rett til et røykfritt miljø retter vi fokuset i riktig retning. Barna velger nemlig ikke selv om de skal være passive røykere eller ikke, det er et valg de voksne tar på deres vegne. Heldigvis ser det ut til at de fleste i dag unngår å røyke innendørs der det bor barn, men det finnes fortsatt noen som trenger en ekstra dytt for å skjønne at passiv røyking er skadelig for barna.

Jeg er glad Helsedirektoratet tenker i disse baner. Å innføre forbud mot røyking i private hjem ville antakelig skapt mer harme enn forståelse. Men de fleste av oss oppegående mennesker ønsker ikke å skade barns helse, og vi setter barns rettigheter høyt. Derfor tror jeg at Helsedirektoratet gjør en smart vurdering i denne saken. La oss håpe at Norge som Island stadfester barns rett til å vokse opp i et røykfritt miljø, og at foreldre flest respekterer en slik rettighet. Det har hatt en positiv virkning på Island, så det er god grunn til å håpe at det samme kan skje i Norge.

Drillo er sjef!

OK, jeg innrømmer det: Fotball er ikke helt min greie. Jeg har knapt sett en hel fotballkamp siden Norge var med i VM i 1998. Men Egil "Drillo" Olsen, han har jeg sansen for!

Drillo kjører på med sin egen stil, både personlig og som landslagstrener. Han er bent fram sjarmerende der han tasser rundt i sine gummistøvler og med et halvt smil i munnvikene. Ikke minst har han en behagelig personlighet. Jeg kan ikke huske at jeg har sett Drillo miste besinnelsen noen gang. Og så er fyren knakende god i geografi også, ikke noe minus det.

Endelig har også noen utenfor Norges grenser innsett at Drillo har mye å fare med fotballmessig. Mange misliker spillestilen landslaget har med han som trener, men ingen kan motsi at han får de riktige resultatene. Og det kjennes godt på Drillos vegne når de som før har disset ham nå innrømmer sine feil.

Godt jobba, Drillo! Kanskje til og med jeg begynner å se på fotball igjen før Solbakken overtar etter EM i 2012.

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.


mandag 6. september 2010

Mikael er årets Lano-unge!

Nydelige Mikael Andre Remen Larssen (5) er kåret til årets Lano-unge. Sjarmøren har smeltet mange hjerter og slo knock-out på alle de andre søte smårollingene som deltok i konkurransen. I dag er det Mikael og mammaen hans, Lill Anita Larssen, som framsnakkes.

Mange har engasjert seg i multihandikappede Mikaels deltakelse i Lano-konkurransen, noen med negativt fortegn. Heldigvis har de aller fleste vært positive. For et handikappet barn skal ikke gjemmes vekk i skam, men vises fram med stolthet som alle andre barn. Og Mikael har et virkelig sjarmerende smil. Jeg gleder meg til å se han i butikkene.

Ros til mamma Lill Anita som har våget å vise fram stoltheten sin til tross for enkelte negative tilbakemeldinger. Det er tøft gjort! En mamma elsker sitt barn, og det er naturlig at man da vil vise fram sin vesle hjerteknuser. Lill Anita har med dette også brøytet vei for andre stolte foreldre til handikappede barn. Vis fram deres flotte sjarmtroll for hele verden! De er akkurat like fine som ethvert annet barn.

Jeg kan ikke se en eneste grunn til at Mikael ikke skulle delta i konkurransen - heller tvert imot, og det er en svært gledelig nyhet at han vant!


tirsdag 31. august 2010

Olje- og energiministeren tar grep

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har heldigvis skjønt at monstermastene i Hardanger er lite populære. Han har nå kalt inn 13 eksperter som skal vurdere sjøkabel som alternativ, skriver vg.no.

Å være politiker betyr at man iblant tar avgjørelser som folk ikke liker, det er ikke mulig å unngå. Da er det godt at politikerne klarer å se sine feil og prøver å rette opp i det som har gått på skjeive. Det er jo som kjent ikke mulig å gjøre alle til lags, men i denne saken har motstanden vært større enn at man kan bruke "alle til lags" som unnskyldning. Det er en lettelse å se at politikerne her tør å stige ned av sin høye hest og ta folket på alvor.

Hardanger er en naturperle som både lokalbefolkning og turister fra inn- og utland vet å sette pris på. Vi må også tenke praktisk og få transportert energi dit vi trenger den, men når det finnes muligheter for å kombinere krafttransport og det å ta vare på naturen så bør vi gjøre det. Så kan vi kanskje fortsatt få lov til å plukke plommer i Hardanger uten å føle bismak av monstermaster som skjemmer de nydelige omgivelsene.

Takk for de 13 ekspertene, minister. Jeg krysser fingrene for at de kommer fram til et resultat som gjør at vakre Hardanger slipper monstermaster.

fredag 27. august 2010

Märtha våger å være seg selv

Prinsesse Märtha Louise er ei flott dame! Hun tør å gå sine egne veier, til tross for at hun vet at alt hun gjør analyseres og diskuteres av media og folket. At Märtha likevel gjør det som føles rett for henne har jeg stor respekt for. Engleskolen hennes har fått masse pepper, men hun står på videre med rak rygg. Jeg skulle ønske jeg selv kunne være like sterk som prinsessen og gjøre det jeg har lyst til uten å la kritikere ta motet fra meg.

Nå er det noe så enkelt som hårfrisyren hennes som får kritikk. Jeg synes hun er fin.

Märtha har en så nydelig utstråling at hun alltid ser flott ut, synes jeg. I tillegg har hun et vinnende vesen og har omsorg for sine medmennesker. Kan man egentlig forvente mer? En prinsesse er også et menneske med egne behov og ønsker. Hun kan ikke gjøre alle fornøyde uansett, så jeg synes hun gjør det eneste rette: Hun er seg selv.

Stå på, Märtha! Du er et forbilde for mange som kanskje også har lyst til å gå andre veier enn det folk rundt dem synes er riktig.

onsdag 25. august 2010

Tonjes religion: Framsnakking!

I dag er det Tonje Unstad som skal framsnakkes.

Tonje vant Spellemannsprisen i kategorien viser i år. Hun synger på nordnorsk om en spekkhogger som gir opp i Orca ikkje (orca = spekkhogger), om usannsynlig tiltrekning i Motbydelig nydelig og om hvordan det er å stå på egne ben i Æ ror aleina. Tonje skriver både tekster og melodier, og hun fremfører dem med hjerte og sjel. Går man på en av Tonjes konserter vil man få oppleve en visesanger med glimt i øyet, humor og varme.

Melodiene er nydelige, fra vare og forsiktige til fengende rytmer. Mest av alt blir jeg likevel fanget av Tonjes tekster. Hun skriver vakkert. Tekstene hennes gir mening.

Tonje forteller til avisa Nordlys at hun har vært fan av begrepet framsnakking helt fra starten. Hun framsnakker gjerne, og på Facebook har hun skrevet framsnakking i feltet for religion.

Takk, Tonje, for at du lager vakker musikk og for at du er en gledesspreder.

mandag 23. august 2010

Reidun gjør ikke forskjell på folk

Det har vært mye oppmerksomhet rundt Reidun Einvik den siste tiden. Du vet, den eldre kvinnen som hadde et vakkert naturmaleri på verandaveggen sin. Borettslaget bestemte at veggen skulle males hvit, og det er nå gjennomført.

Og hva gjør Reidun? Jo, hun steker vafler til dem som maler over maleriet hun er så glad i.

- Jeg gjør ikke forskjell på folk. De gjør bare jobben sin, sier hun til vg.no.

Ikke skyt budbringeren, heter det jo. Og malerne gjorde jo bare jobben sin, som Reidun sa. Det kan hende de syntes det var en litt ubehagelig oppgave de hadde fått den dagen, men ingen grunn til bekymring. Selv om Reidun var lei seg på grunn av maleriet som forsvant så sto hun opp tidlig og sørget for vafler til malerne.

Det står respekt av en sånn enkel handling. Isteden for bitterhet og nag viser hun en raushet mange kan ønske å inneha.

Reidun er en kvinne jeg ser opp til, og hun får herved en rose av meg.

søndag 22. august 2010

Framsnakking på vei opp og fram!

Det første innlegget må naturligvis handle om inspirasjonen bak bloggen.

Svein Spjelkavik er mannen bak fenomenet framsnakking, og det fortjener han å framsnakkes for.

Å framsnakke er å snakke positivt om og til mennesker. Dersom man ikke har noe positivt å si, så lar man være å snakke om andre. Kilde: Bårds blogg

Som Jackie DeShannon sang for flere tiår siden: What the world needs now, is love, sweet love. Og framsnakking fremmer på mange måter kjærlighet. Den type kjærlighet som vi føler for våre medmennesker - nære og fjerne - og for kloden vi låner sammen.

Svein Spjelkavik er derfor med på å spre mer kjærlighet i verden, faktisk. Det er vel ikke verst vel?

Vi må heller ikke glemme å framsnakke Rigmor Anna Dava, som for flere år siden sådde frøet til det nye ordet. Hun var en kollega av Spjelkavik og nektet å være med på baksnakking i kantina. Høyt og tydelig gjorde hun det klart at dersom kollegaene ikke kunne snakke positivt om andre så ville ikke hun være med på samtalen. Tøft gjort, Rigmor!

Og i tillegg må vi såklart framsnakke Annbjørg Gjerdrum, kvinnen som laget en facebookside til ære for framsnakking. Ordet har nå spredt seg til gammel og ung i det ganske land. Sverige og Danmark har til og med fått sine egne varianter.

Så en stor takk til Svein, Rigmor og Annbjørg! Dere har vært med på å gjøre verden til et bedre sted å være.

JA til framsnakking!

Bli oppdatert om ny aktivitet på framsnakkbloggen ved å bli tilhenger på Facebook.